Tor Erik

Mitt første møte med iPhone inntraff helt tilfeldig og overraskende da en tidligere kollega jeg ikke hadde sett på et par år drog den opp fra lommen da telefonen ringte. Han hadde kjøpt på eBay.



Ja. Den var faktisk kul. Fingerbevegelsene fungerte veldig godt, og det var rask respons. Navigering og zooming i nettleseren var langt mer overbevisende enn andres halvhjertede forsøk på å presse fulle websider inn på en liten skjerm. Men skjermen var ikke liten. Telefonen er tynn, men stor og kvalitetstung.

Jeg greide i midlertid å kræsje Safari.

Min fem minutters test sa meg at telefonen svarer til forventningene og hypen. Når den kommer til Norge vurderer jeg absolutt å skaffe meg en slik. Eller kanskje jeg skal nøye meg med iPod Touch.

Jeg kom nært innpå en altfor menneskevant hjort på plenen fremfor blokkene ved Løvåstjernet. Den fulgte med, men var helt rolig overfor meg på ca. 20 meters avstand.

Som ved alle slike nær-hjort-opplevelser (samt ufoer og gjenferd) blir det aldri gode bilder av slikt.


 

Bildet over er en beskjært versjon av dette:

 

Umulig å sitte inne på en ur-sommerkveld som denne, så det ble tur opp Stoltzen i nitiden en mandag. Nesten litt for varmt, enda det bare var rundt 20 grader. Som alltid var det bra trafikk både på vei oppover og på toppen.



For meg gikk turen ned igjen Skredderdalen.

I Austfjorden, ved utløpet av Hindenesfjorden, ligger Nesbø. 20 minutter å kjøre fra Ostereidet er en i sentrum for et mangfoldig landskap. De mange åsene og skogene på Lindås på en side. Fensfjorden åpner mot havet. Det indre fjordlandskapet med skogkledde fjellsider er å se på motsatt side. Lenger ute langs nordsiden av fjorden er det nakne berg og værhardt kystlandskap. En vegvesengrå bro binder fjellmassivene sammen. Alt dette møtes i fjordstykket utenfor Nesbø, hvor det også er mangfoldige holmer, skjær og viker. Skulle hatt en hytte og en båt her.

Ferja har gått, og jeg er den eneste i oppstillingsfeltet på ferjekaia i Sævråsvåg. Det kan bli lenge å vente selv om jeg er først i køen.

Ferja mellom Sævråsvåg og Duesund sluttet nemlig å gå for snart 20 år siden. Før det ble bra tunneler og veier mellom Instefjord og Knarvik var det vel så greit å ta denne ferja på vei til Bergen fra Sogn. Da kunne man visstnok nyte ei vidunderlig suppe på overfarten, i følge Vinskvetten og Salhuskvintetten.



Vegvesenet har stukket av med ferjelemmen og bommen, men heldigvis tenkt på dem som kjørte på autopilot ombord på ferja (uten å vente på beskjed fra Peder).



Her var det trolig enorm trafikk til isdisken på denne tiden av året da bergenserfamiliene skulle på helgetur til "hytten oppe i Sogn".



Sikkert litt kø her også i gamle dager, selv om det er vanskelig å forestille seg i dag.